Låsgründer Ståle Raa er overbevist om at hjemmetjenesten i norske kommuner kan effektivisere driften og spare mye penger på å bytte ut tradisjonelle nøkler med kodelås hos brukerne. Og ikke minst – det høyner sikkerheten.


Hvis hjemmetjenesten i kommunene får hver sin elektroniske nøkkel, kan de droppe det store nøkkelknippet de må dele på i dag. Gevinsten er mer effektiv drift, høyere sikkerhet og mindre stress.

Utfordringen er å tenke helhetlig økonomi. Ikke så rent sjelden må noen hjemmetjenesten bytte eller overta en vakt, blant annet på grunn av sykdom. Da må den som overtar hente nøklene til de mange boligene som skal besøkes i løpet av vakten.

Ståle Raa i Låssenteret er overbevist om at kodelås gir bedre økonomi i hjemmetjenesten

Disse vet godt hvilken kabal det er med denne logistikken når det hele tiden byttes vakter eller må settes inn vikarer.

En elektronisk dørlås hos brukerne gjøre arbeidsdagen enklere. Systemet fungerer på den måten at alle brukerne får samme type elektroniske dørlås, mens hver hjemmehjelp eller sykepleier får hver sin elektroniske nøkkel som er programmert til alle dørlåsene han eller hun trenger tilgang til i jobben.

Lær mer om slike løsninger: Det du trenger å vite om lås- og adgangssystem

 

Gevinsten av en slik løsning er:

  • slutt på nøkkelhenting
  • redusert reisetid
  • optimal adgangskontroll
  • mulighet til å logge hvem som har vært på jobb hvor og når

En elektronisk nøkkel kan programmeres til å fungere kun på de dagene som brukeren har bistand fra hjemmetjenesten. Det gir også brukerne en ekstra trygghet for at det ikke er uvedkommende som er i ferd med å låse seg inn.

Mye reisetid

Uforutsette ting kan oppstå, slik at noen må steppe inn og ta et ekstra hjemmebesøk. Mange steder er det store avstander, og et ekstra besøk betyr en ekstra tur inn for å hente nøkler. Da går mye tid bort til transport.

Med en elektronisk nøkkel og en dokkingstasjon i bilen, kan sykepleieren laste ned autorisasjon til den aktuelle boligen over mobilnettet. Det betyr mer tid til den jobben som skal gjøres.

Forretningsmodellen her kan være at kommunen inngår avtale om fastpris med en låsesmed eller installatør for å montere elektronisk dørlås hos brukerne. Det skjer fortløpende etter hvert som nye brukere registreres.

I oppstarten kreves en mer omfattende runde med monteringsarbeid.

Gjenbruk

Motsatt vei sørger leverandøren for å demontere den elektroniske låsen når en bruker registreres ut av tjenesten. Det fordrer et system for å lagre de gamle låssylinderne forsvarlig, slik at de kan settes inn igjen.

I løpet av et år er det naturlig nok en del utskifting av brukere, slik at vi får en viss andel gjenbruk av de elektroniske dørlåsene.

I tillegg til hjemmetjenesten, må beboere og pårørende ha en elektronisk nøkkel. Her kan jo hjemmetjenesten sette en grense for antall nøkler som denne gruppen kan disponere med og uten egenandel.

Slette nøkkelen

Effekten av dette er som nevnt en langt mer effektiv håndtering av adgangen til boligene.

I tillegg økes sikkerheten betraktelig. Hvis et knippe ordinære nøkler blir stjålet ved innbrudd i bilen, er det en omfattende og kostbar jobb å erstatte nøkler og låssylindre.

En elektronisk nøkkel blir sjelden lagt igjen i bilen. Skulle den bli borte, kan nøkkelen deaktiveres i adgangssystemet slik at den ikke virker i noen låser.

Personvern

Før vi går inn på økonomien i et slikt system, kan vi jo se på personvernspørsmålet.

Elektronisk dørlås gjør det mulig å logge når en hjemmesykepleier låser seg inn og ut hos en bruker. Dette bør være greit fordi vedkommende er i tjeneste. Da skal kommunen ha mulighet til å loggføre arbeidsøkten, både som dokumentasjon på at hjemmebesøket er gjennomført og som grunnlagsdata for å forbedre hjemmetjenesten.

Vi kan vel sammenligne dette med en vekter som går sin runde og skanner strekkoder underveis for å kvittere på at avtalt oppdrag er utført. Dette handler ikke om kontroll av kvaliteten på tjenesten.

Investeringen

Økonomisk krever et slikt system en investering i oppstarten. Elektroniske låssystemer koster en del mer enn de mekaniske, men kostnadene hentes fort inn i form av redusert transport for å hente nøkler og ved at det blir slutt på erstatning av nøkler og sylindre. Og ikke minst får de ulike disiplinene i hjemmetjenestene jevnt over mer tid til de oppgavene de er gode på.

Hos noen kommuner kan det være en utfordring å få aksept for denne koblingen mellom drifts- og investeringsbudsjettene. Her gjelder det å jobbe sammen og se anskaffelse og reduserte driftskostnader som en helhet. For totaløkonomien blir jo uten tvil bedre.

Ønsker du mer informasjon om denne tjenesten er det bare å kontakte stale@lassenteret.no