Dørene virker. Men er du klar over hvilke krav som gjelder?

Dørene åpner, lukker og låser som de skal. Da er det lett å tenke at alt er i orden. Men i borettslag, sameier og næringsbygg finnes det krav til blant annet brannsikkerhet, rømning, tilgjengelighet og vedlikehold som mange ikke kjenner til. Låsesmed Christian Magnusson forklarer hva du bør ha kontroll på – og hvorfor det kan bli dyrt å vente til noe slutter å virke.

For et styre i et borettslag eller sameie kan dette være krevende å holde oversikt over. Styremedlemmene er som regel beboere med helt annen yrkesbakgrunn, og ingen kan forvente at de skal kjenne detaljene i regelverket for branndører, rømningsdører, låssystemer og dørautomatikk.

Likevel følger det et ansvar med å eie og forvalte et bygg.

Det er mange som først ser på dørene når noe slutter å virke. Så lenge de åpner, lukker og låser, får de gjerne lite oppmerksomhet. Men noen av dørene i et bygg har viktige sikkerhetsfunksjoner, og de må fungere også den dagen noe skjer, sier Christian Magnusson i Låssenteret Søreide.

Les mer:

Serviceavtale - trygg drift av lås og adgang
Alt du trenger å vite om: Serviceavtaler
Sikkerhetsbefaring

Eier har ansvar for at sikkerheten fungerer

Brann- og eksplosjonsvernloven stiller krav om at eier og bruker holder sikkerhetsinnretninger og andre tiltak som skal beskytte mot brann og ulykker i forsvarlig stand, og at de virker etter hensikten. 

Forskrift om brannforebygging går nærmere inn på ansvaret. Eieren skal kjenne kravene til brannsikkerhet i bygget og sørge for at relevante bygningsdeler, installasjoner og sikkerhetsinnretninger blir kontrollert og vedlikeholdt. Kontrollen skal også avklare om de fungerer riktig sammen. Hvor ofte kontrollen skal gjennomføres, skal blant annet vurderes ut fra type sikkerhetsinnretning, byggets størrelse, bruk, kompleksitet og risiko. 

Det siste er viktig. Det finnes ikke ett serviceintervall som passer alle dører.

En inngangsdør i et lite bygg og en automatisk dør som går flere hundre ganger om dagen har helt forskjellige belastninger. Så må vi også se på hvilken funksjon døren har. Er den en del av en rømningsvei? Skal den lukke ved brann? Er det adgangskontroll eller automatikk på den? Alt dette påvirker hva som bør følges opp, sier Magnusson.

En låst dør skal også kunne slippe folk ut

Låsen skal hindre uvedkommende i å komme inn. Ved brann kan det være langt viktigere hvor enkelt mennesker kommer seg ut.

TEK17 har derfor konkrete bestemmelser for dører i rømningsveier. De skal blant annet være lette å åpne uten nøkkel. For enkelte bygg skal døren kunne åpnes manuelt med ett grep, og automatiske eller elektromagnetisk styrte dører må ha en løsning som ivaretar rømning dersom strømmen forsvinner eller brannalarmen utløses. 

Her blir samspillet mellom komponentene viktig.

På en dør kan du ha mekanisk lås, elektrisk lås, dørlukker, adgangskontroll, automatikk og kobling mot brannalarmanlegget. En feil ett sted kan påvirke hvordan døren fungerer. Derfor ser vi på hele dørmiljøet, sier Christian.

Det samme gjelder tilgjengelighet. TEK17 stiller blant annet krav til utforming og åpningskraft for bestemte dører, og har egne bestemmelser for bygg med krav om universell utforming. 

Norsk Standard beskriver krav til automatiske dører og porter

For automatiske dører og porter finnes det også egne standarder. NS-EN 16005:2023+A1:2024 gjelder sikkerhet ved bruk av elektrisk drevne dører for persontrafikk. Standarden omfatter blant annet automatiske løsninger der mennesker passerer gjennom døren. Den gjeldende utgaven erstattet NS-EN 16005:2023 i 2024. 

For maskindrevne industri-, nærings- og garasjeporter er NS-EN 12453:2017+A1:2021 sentral. Standarden omfatter sikkerhet ved bruk av maskindrevne porter, dører og barrierer. 

I rømningsveier kan også standarder for nød- og panikkbeslag være aktuelle. TEK-veiledningen viser blant annet til NS-EN 1125 for panikkbeslag på aktuelle rømningsdører. 

Hvilke standarder som er relevante, avhenger av døren og funksjonen den har.

Dette er heller ikke noe kunden skal måtte finne ut av selv. Vår jobb er å gå gjennom anlegget, se hva som er montert og hjelpe kunden med å finne ut hva som gjelder, sier Magnusson.

Hvor ofte bør dørene ha service?

Bruken av døren, belastningen, sikkerhetsfunksjonene, produsentens anvisninger og dokumentasjonen for anlegget må tas med i vurderingen når serviceintervallet skal bestemmes

Vi anbefaler minimum én service i året. Men på de mest belastede dørene kan det være riktig med service to eller flere ganger årlig. Det viktigste er å ha en plan og ikke vente til noe slutter å fungere, sier låsesmeden.

FDV-dokumentasjonen skal gi grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget, og bør blant annet beskrive serivcebehovet for tekniske installasjoner. 

Vi ønsker helst å komme inn før noe har havarert. På en service kan vi oppdage slitasje, justere døren eller bytte en komponent før feilen utvikler seg, sier Magnusson.

Små feil kan bli dyre når de får stå

Det er også her økonomien kommer inn.

En slitt eller feiljustert komponent kan i mange tilfeller skiftes før den fører til problemer andre steder i dørmiljøet. Dermed kan levetiden på anlegget forlenges, samtidig som man reduserer risikoen for at en inngangsdør, port eller automatisk dør plutselig blir stående ute av drift.

Christian kjenner godt igjen telefonene som kommer når det allerede haster.

Da har kanskje inngangsdøren sluttet å lukke, porten står eller automatikken har stoppet. Kunden trenger hjelp med en gang, og noen ganger har en mindre feil fått utvikle seg til en langt større reparasjon. Det er ofte både enklere og rimeligere å ta ting tidlig.

For virksomheter og boligselskaper kommer også kostnaden ved driftsstans. En hovedinngang som ikke kan brukes, en garasjeport som står eller en rømningsdør som ikke fungerer riktig, må gjerne håndteres raskt.

Med en serviceavtale blir oppfølgingen planlagt. I mange avtaler vil også timekostnaden for planlagt service være lavere enn ved enkeltstående serviceoppdrag eller utrykninger.

Serviceavtalen må passe til bygget

Et borettslag kan ha noen få felles inngangsdører, en garasjeport og dørlukkere. Andre har adgangskontroll, elektroniske låser og flere branndører. På et kjøpesenter, sykehjem, kontorbygg eller offentlig bygg kan dørmiljøene være langt mer omfattende.

Derfor bør innholdet i serviceavtalen ta utgangspunkt i det som faktisk finnes i bygget.

Vi kan gå gjennom anlegget sammen med kunden og finne ut hva som bør være med, hva som bør kontrolleres og hvor ofte det bør gjøres. Da år kunden en avtale som er tilpasset bygget, i stedet for å bestille hjelp først når noe stopper, sier Christian.

Låssenteret arbeider med hele dørmiljøet, fra mekaniske låser og beslag til elektroniske låssystemer, adgangskontroll og dørautomatikk. Serviceavtaler er også blant tjenestene Låssenteret Søreide tilbyr. 

Usikke på hva som gjelder hos dere?

Det er et godt utgangspunkt for å ta en gjennomgang.

– Du trenger ikke vite på forhånd hvilke forskrifter eller standarder som gjelder for hver enkelt dør. Ta kontakt, så kan vi se på anlegget sammen og finne ut hva dere bør ha kontroll på, sier Christian Magnusson.

Finn din lokale Låssenteret-avdeling og ta kontakt for en gjennomgang av dørmiljøene og servicebehovet.